Bankansatte som selger spekulative aksjefond

Brita er på tur i den lokale banken for å sette inn penger, i det kontonummert til Brita blir tastet inn begynner det nye datasystemet å blinke og gullmynter danser over skjermen: “AAA - Denne kunden er kvalifisert til aksjesparing med høy risiko.”

- Det er en del penger på denne høyrentekontoen her..

- Jeg vet. Takk.

- Som du kanskje vet, så er det ganske lav rente på denne kontoen.

- Jaha?

- Vi har et globalt aksjefond som går veldig bra nå, har steget 60% de siste 3 årene.

- Hvor stor er korrelasjonen med det norske aksjemarkedet for dette fondet da?

- Vel, som sagt, det har steget 60% de siste årene, det investerer i nye vekstmarkeder. 

- Men, hva er korrelasjonen?

- Eh, finansgjengen her i banken anbefaler det sterkt.

- Hva er forvaltningsgebyret da?

- Ehh.. her er iallefall en brosjyre, du kan ta en titt selv.

 

Når kunden vet mer enn selger

Forbrukere vet stadig mer om økonomi og forbrukernettsteder popper opp over alt. Penger og livet spekulerer i om dette er en positiv utvikling:

“Hva betyr dette for forbrukeren? Stoffmengden eksploderer. Ekspertene snakker. Reporterne skriver. Hva leser og hører egentlig forbrukerne? Øker kunnskapsnivået om personlig økonomi, eller klarer ikke folk flest å orientere seg i jungelen av råd, tips og saker?”

For meg er dette udelt positiv, dess mer personlig økonomistoff, dess bedre. Det tror jeg de fleste er enig i. For å sitere den amerikanske countryoppkomlingen Alan Jackson: “Too much of a good thing, is a good thing.” En bi-effekt i banknæringen er at flere kunder vet mer enn den som jobber i skranken, dette kan lett bli litt komisk når den bankansatte er instruert til å prøve seg på en “upsell” på et spekulativt aksjefond.

25 October 2006 | penger, aksjer | Comments