Kredittkort slik vi kjenner demi dag ble som så mye annet først tilgjengelig i USA. De første kortene kom i bruk på begynnelsen av 1950-tallet. Bankkunder som ble vurdert som kredittverdige fikk et kort de kunne bruke i enkelte butikker som var registrert som brukersteder. Brukerstedet kopierte informasjonen på kundens kort, sendte inn detaljene om transaksjonen til banken. Banken holdt så styr på hvor mye lån en kunde kunne ha og tjente penger på rente og administrasjonsgebyr for å betjene kortet og lånet.
Diners Club
Diners Club ble lansert i 1950 og var et kredittkort som opererte etter dette prinsippet. Kunden kunne gå på restaurant uten å ta med seg kontanter, og betale med sitte Diners Club kort. Restauranten fikk betaling fra Diners Club, mens kunden betalte sin gjeld til Diners Club.
Har du kort kjøper du mer
Brukerstedene fant snart ut at kredittkortkunder brukte mer penger enn kunder som betalte kontant. Tall fra senere år (USA) viser at et kredittkortkjøp i gjennomsnitt er et 112% større beløp enn et kontantkjøp. Disse tallene er nok preget av at mange store kjøp som kjøleskap, TV osv. blir betalt med kort, mens en avis og en brus blir betalt kontant. Likevel er det mange nordmenn som sitter med en følelse av at det er lettere å bruke penger med kort enn om du betaler kontant.
Kjøpmenn kunne kaste "kriteboken"
Brukerstedene var positive til økende bruk av kredittkort. Mindre kontanter betydde mindre risiko for tyveri fra ansatte og utenforstående. Samtidig var det en befrielse å la bankene og kredittkortselskapene håndtere låneinnkrevingen. Før i tiden hadde hver kjøpmann sitt eget system for kreditt. Så langt tilbake som til 1920 hadde det vært ordninger med et kort en kunne bruke for å fylle bensin på bensinstasjoner. Men hver enkelt brukersted måtte ha sin egen ordning, dette var tungvint og dyrt i forhold til den nye løsningen med kredittkort utstedet og administrert av kortselskaper.
"Konsolidering" gjennom VISA og American Express
I 1959 ble American Express og VISA lansert. Utover 60-tallet vokste disse seg store fordi de fikk avtaler med flere bankkjeder og dermed kunne brukersteder som godtok VISA/American Express nå et stort antall forbrukere. Hver enkelt bankkjede ga opp sitt eget kredittkortprogram og knyttet seg opp mot VISA eller AmEx nettverket. Når først en kritisk brukermasse var etablert for disse kredittkortnettverkene begynte snøballen å rulle og i dag er kredittkortbruk for amerikanere like vanlig som å vaske seg.